De senere årene har det psykososiale arbeidsmiljøet fått økt oppmerksomhet, og fra 2026 ble kravene i arbeidsmiljøloven § 4-3 tydeliggjort for å synliggjøre hvilke forhold arbeidsgivere må være oppmerksomme på. For mange virksomheter reiser dette et viktig spørsmål:
De fleste virksomheter ønsker å ta arbeidsmiljøet på alvor. Utfordringen er ofte å vite hva som faktisk skal følges opp, hvordan kravene skal forstås og hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet kan inngå som en naturlig del av HMS-arbeidet.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva arbeidsgivers ansvar innebærer, hvilke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som bør vurderes og hvordan virksomheter kan arbeide systematisk og forebyggende.
Arbeidsmiljøloven § 4-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.Dette handler ikke bare om det fysiske arbeidsmiljøet.
Hvordan arbeidet organiseres, hvordan medarbeidere samarbeider, hvilke krav som stilles og hvilken støtte som gis, påvirker også arbeidsmiljøet.
I arbeidsmiljøloven § 4-3 beskrives arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet nærmere. Bestemmelsen understreker at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er forsvarlige.
For arbeidsgivere betyr dette at psykososiale forhold må inngå som en naturlig del av HMS-arbeidet – på lik linje med andre arbeidsmiljøfaktorer.
Arbeidsgivers ansvar handler ikke om å eliminere alle utfordringer eller sikre at alle medarbeidere alltid er fornøyde. Det som forventes er at virksomheten arbeider systematisk for å identifisere, vurdere og følge opp forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet.
Dette innebærer blant annet å:
Målet er å forebygge problemer før de utvikler seg til sykefravær, konflikter eller andre belastninger for virksomheten og medarbeiderne.
Arbeidsgiver har det juridiske ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Det ansvaret er tydelig forankret i arbeidsmiljøloven.
Samtidig skapes arbeidsmiljøet hver dag gjennom samspillet mellom menneskene på arbeidsplassen.
Hvordan vi møter kollegaer, håndterer uenighet, deler kunnskap og tar ansvar for fellesskapet, påvirker arbeidsmiljøet minst like mye som rutiner og systemer.
Hos Teamwork beskriver vi dette med én enkel setning:
Vi er hverandres arbeidsmiljø.
Derfor handler et godt psykososialt arbeidsmiljø ikke bare om hva lederen gjør, men også om hvordan medarbeidere tar ansvar for arbeidsoppgavene, kollegaene og virksomheten.
Dette er kjernen i medarbeiderskap – og en viktig del av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.
Les hele blogginnlegget til Aslak Skorpen på LinkedIn her.
Arbeidsmiljøloven trekker frem flere forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, trivsel og arbeidsevne, som:
Listen er ikke uttømmende. Poenget er at arbeidsgivere må vurdere de forholdene som faktisk påvirker arbeidsmiljøet i egen virksomhet.
Mange virksomheter håndterer arbeidsmiljøutfordringer godt når de oppstår. Den største utfordringen er ofte å arbeide forebyggende.
Et systematisk arbeid kan blant annet innebære:
Mange virksomheter har gode intensjoner, men opplever likevel at arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø blir krevende i praksis. Det stopper ofte opp når virksomheten:
Godt arbeidsmiljøarbeid handler ofte om å skape forståelse og eierskap før utfordringene blir fastlåste.
Utfordringer i arbeidsmiljøet oppstår sjelden over natten. Ofte kommer de gradvis og viser seg gjennom små signaler som kan være lette å overse i en travel arbeidshverdag. Noen signaler bør tas på alvor:
Når slike signaler oppstår, kan det være nyttig å gjennomføre en kartlegging for å forstå hva som faktisk påvirker situasjonen.
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer handler sjelden om én enkelt årsak. Ofte handler de om samspillet mellom ledelse, kultur, organisering og medarbeiderskap.
Vår erfaring er at virksomheter som arbeider systematisk med medarbeiderskap, ofte også legger et godt grunnlag for et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Når både ledere og medarbeidere tar ansvar for det forpliktende samspillet, blir det lettere å forebygge konflikter, styrke samarbeidet og skape psykologisk trygghet.
Vi er hverandres arbeidsmiljø. Derfor handler utvikling ikke bare om systemer og rutiner, men også om hvordan mennesker møter hverandre i arbeidshverdagen.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø utvikles gjennom systematisk kartlegging, involvering og målrettet oppfølging. Medarbeiderskap, lederskap og dialog er viktige byggesteiner i dette arbeidet. Teamwork bistår blant annet med:
Målet er ikke bare å oppfylle lovkravene, men å skape arbeidsmiljøer som styrker både mennesker, samarbeid og resultater.
Les blogginnlegget: Vi er hverandres arbeidsmiljø
Les artikkelen om De nye reglene for psykososialt miljø, som kom i januar i år
Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er forhold ved organiseringen av arbeidet og samspillet mellom mennesker som påvirker helse, trivsel og arbeidsevne. Eksempler er arbeidsbelastning, rolleavklaringer, støtte fra leder, samarbeid, konflikter og mulighet for medvirkning.
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Dette gjelder både fysiske og psykososiale forhold. I arbeidsmiljøloven § 4-3 beskrives arbeidsgivers ansvar for å sikre et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver skal arbeide systematisk med å identifisere, vurdere og følge opp forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet. Dette innebærer blant annet kartlegging, involvering av medarbeidere, oppfølging av utfordringer og gjennomføring av nødvendige tiltak.
Det vil variere fra virksomhet til virksomhet, men forhold som arbeidsmengde, tidspress, rolleuklarhet, støtte fra leder, konflikter, emosjonelle belastninger og medvirkning er blant faktorene som ofte påvirker arbeidsmiljøet.
Kartlegging kan gjennomføres ved hjelp av medarbeiderundersøkelser, intervjuer, workshops, dialogprosesser eller andre metoder som gir innsikt i hvordan medarbeidere opplever arbeidshverdagen. Målet er å identifisere både styrker og utfordringer i arbeidsmiljøet.
Det kan være aktuelt ved økt sykefravær, høy turnover, samarbeidsproblemer, konflikter eller uro i forbindelse med endringer. Slike signaler betyr ikke nødvendigvis at arbeidsmiljøet er dårlig, men de kan være tegn på at det er behov for å undersøke situasjonen nærmere.
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsgiver skal arbeide systematisk med arbeidsmiljøet og vurdere forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Hvordan dette gjøres vil variere, men mange virksomheter benytter ulike former for kartlegging som en del av HMS-arbeidet.
Psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan medarbeidere opplever arbeidshverdagen, samspillet med andre og forhold som påvirker trivsel og helse. Organisatoriske forhold handler mer om hvordan arbeidet er organisert, fordelt og ledet. I praksis henger disse forholdene tett sammen.